Seminar om Kooikerhund

I forbindelse med Dogs4All hadde Norsk Kooikerklubb invitert til dommerseminar fredag kveld med rasespesialisten Jan Andringa fra Nederland. Han er mangeårig dommer og oppdretter av rasen.

Exellent coatSeminaret begynte med en gjennomgang av rasens historikk og bruksområde. Rasen ble rekonstruert på 1930-tallet og er således ganske ung. Den ble anerkjent av FCI først i 1990. Dens bruksområde er som lokkehund på andejakt, ikke ulikt slik Nova Scotia Duck Tolling Retriever brukes. Forskjellen er at kooikeren jobber i spesialkonstruerte feller, formet som sluser hvor fuglene lokkes lengre og lengre inn for til slutt å fanges. Det er viktig at hunden er kjapp og bevegelig, og av eksteriøre trekk er den hvite halen med en kraftig fane viktig for å vekke fuglenes nysgjerrighet. Når det ikke er jaktsesong, er kooikeren forventet å jakte mus og rotter, så den må være aktiv og tøff.

Rasen er ikke stor på verdensbasis, men har en god utbredelse i Nederland og finnes i de fleste andre europeiske land. Som en rekonstruert rase med begrenset populasjon er den ikke spesielt homogen, det kan være ganske stor variasjon blant annet i størrelse.

Jan Andringa tok oss detaljert gjennom standarden. En kooikerhund er en normalhund uten overdrivelse. Størrelsen kan være et problem i rasen, ideelt skal den ikke overstige 40 cm for hanner og 38 for tisper, men et par centimeter over er akseptabelt. Den er rektangulær i sine proporsjoner og skal være normalt vinklet fremme og bak. Halen løftes vanligvis over rygglinjen i aktivitet og bevegelse, men halen skal ikke være ringet eller nå ned til ryggen.

Hodet skal stå i forhold til kroppen størrelsesmessig. Øynene er mandelformet med et vennlig og våkent inntrykk. Ørene er viktig for helheten, trekantet, hengende og velplasserte. De skal ha sort, langt beheng på øreflippen, «øredobber», som bidrar til det korrekte uttrykket.

Nice head nice blaze nice earrings almond shaped eyesGood headGood eyes

Jan Andringa brukte mye tid på å diskutere farger og tegninger. Standarden sier at dyp oransje farge skal dominere, men Andringa gav inntrykk av at det ideelle var at fargen i tillegg var oppbrutt, dvs. ikke en hel, massiv oransje mantel. Standarden sier «velavgrensede og rene orangerøde flekker på hvit bunn».

Good colour beautiful coat (1)Det hvite skal være mest mulig rent, uten «ticking», men litt er akseptabelt. Det er også viktig at hunden har et bliss i hodet med god bredde og lengde, men absolutt ikke for bredt. Hunden får ikke ha «sjørøvertegninger» i hodet (med hvitt over ett øye).  Både det og hvitt på ørene regnes som en alvorlig feil.

Det forekommer kooikere med sterk innslag av sorte hår i det oransje. Dette er feil. Man tillater noe sort i overgangen mellom oransje og hvitt på halen. Det forekommer også hunder som er sort/hvite eller sort/hvit/tan. Dette er diskvalifiserende feil.

Hunden skal presenteres naturlig. Pelsen skal ikke trimmes. Den skal være middels lang, ligge godt til kroppen og ha god underull.

Kooikerens temperament ble diskutert. Mange påpekte at kooikeren kunne oppfattes som sky i utstillingssammenheng. Jan Andringa forklarte at kooikeren av natur er en lojal enmannshund, som jobber sammen med viltvokteren i fangstanleggene og bare med ham. Dette gjør at den kan oppleves som reservert mot fremmede. Dommerne bør hilse på hunden før den håndteres, men selvsagt skal den være normalt håndterbar. Overdrevent sky hunder (fluktadferd) eller aggressivitet er ikke akseptabelt.

Ellers gjelder det for denne som for mange andre raser: Helheten skal gå foran mindre feil. Kooikeren har en kort liste med diskvalifiserende feil, som utenom temperament, tydelige defekter og testikkelmangel, kun oppgir de nevnte farger som diskvalifiserende. Med en så beskjeden populasjon gav Jan Andringa også uttrykk for at hunder med mindre fargefeil godt kunne anvendes i avl, selv om de ikke ville nå opp på utstilling.

Takk til foreleser og Kooikerklubben for en lærerik kveld! Det finnes en bok på norsk om kookierhund. Den er skrevet av tyske Monica Dassinger, «Kooikerhunden», og selges gjennom Norsk Kooikerhund Klubb.

Illustrasjonene til denne saken er fra den fremlagte presentasjonen, og viser utmerkede hunder med korrekte proporsjoner. Hodebildene viser alle korrekte uttrykk og ører med de ettertraktede «øredobbene».

Tekst: Anne L. Buvik